Konferansen om teori i 1954, sponsoret av Rockefeller Foundation, samlet en rekke ledende akademikere og praktikere som diskuterte fundamentene for internasjonal forholdsteori. I sin analyse tar Nicolas Guilhot, med sitt team av eksperter som har navigert i dette komplekse arven, et dypdykk i denne banebrytende begivenheten og dens uventede avvisning av vitenskapelig rasjonalisme. Gjennom en rekke bidrag argumenteres det for at fremveksten av en 'realistisk' tilnærming til internasjonal politikk, som senere ble offisielt bekreftet på konferansen, ikke var en tilfeldig utvikling, men snarere et resultat av bevisste grep fra Rockefeller Foundation. Denne organisasjonen var en tidlig forkjemper for forskere som motsatte seg idéen om politikk som en 'vitenskap' og forfulgte, i tråd med et ønske om faglig autonomi, en visjon hvor politikk ble sett på som en prerasjonell og eksistensiell dimensjon som ikke kunne løses med vitenskapelige metoder. Dermed ble denne tidlige teorien mer en avvisning av atferdsvitenskap enn en fødsel av en spesialisert gren innenfor det. Arkiverte samtaler fra konferansen gir innsikt i denne fascinerende dynamikken.
