Bevegelsen #MeToo har inspirert millioner til å dele sine vitnesbyrd om den utbredte erfaringen med seksuell vold. Mer overordnet har den endret den dypt forankrede responsen på kvinners beretninger om seksuell vold, fra å tvile på alle til å tro på noen. Hva har endret seg? Leigh Gilmore presenterer en ny fremstilling av #MeToo som avdekker hvordan overlevelseshistorier har drevet frem kravene om seksuell rettferdighet, langt utover rettssystemet og høyt profilerte saker. I en tid der den kulturelle samtalen var fokusert på appeller til rettslige og byråkratiske systemer, løftet narrativ aktivisme – historiefortelling som et virkemiddel for sosial endring – overlevere til autoriteter. Deres vitnesbyrd smeltet sammen troverdighet og ansvarlighet i det som kalles #MeToo-effekten: en enhetlig stemme fra millioner av separate beretninger som gir uttrykk for et eksistensielt krav om seksuell rettferdighet og retten til å bli hørt. Gilmore omdefinerer #MeToo som et gjennombrudd i en lang historie med feminisme og aktivisme. Hun analyserer hvordan selvbiografisk historiefortelling er sentral i interseksjonelle diskurser.
