Rettferdighet, likhet og dyder er blant våre mest fundamentale moralske overbevisninger. Men i tider med sosial konflikt kan moral bli stivnet, noe som åpner for religiøs krig, etnisk rensing og politiske utrenskinger. Moralen kan derfor betraktes som en form for patologi - et retorisk, psykologisk og sosialt verktøy som brukes og misbrukes som våpen. Hans-Georg Moeller, en ekspert på østlige filosofier og sosial systemteori, utfordrer oppfatningen av moralens iboende godhet og kritiserer dem som hevder at moral alltid er positiv. Ved å sette spørsmål ved den etiske 'fanatisme' til vestlige moralske tenkere som Immanuel Kant, Lawrence Kohlberg, John Rawls og utilitaristene, peker Moeller på de absurde fundamentalismer og umulige preskripsjoner som følger av tradisjonelle definisjoner av hva som er godt. I stedet fremmer han en teori om 'moralsk dumhet' eller moralsk askese, inspirert av de 'amoralske' filosofene fra Øst-Asia, samt tenkere som Ludwig Wittgenstein og Niklas Luhmann. Den moralske dumme forstår ikke hvorfor.
