Yijing (også kjent som I Ching eller Heksagrammenes bok) regnes tradisjonelt som det første og mest betydningsfulle av de kinesiske klassikerne. Denne eldgamle teksten begynte som en manual for spådom, basert på trigrammer og heksagrammer. I løpet av det første millennium etter vår tidsregning, ble Yijing beriket med skriftlige forklaringer og en serie tillegg som tilskrives Confucius. Dette forvandlet verket til en kilde for visdomslitteratur i tillegg til sitt primære formål som spådomsmanual. Gjennom århundrene har det blitt skrevet utallige kommentarer til Yijing, men en av de mest innflytelsesrike de siste tusen årene har vært utarbeidet av Zhu Xi (1130–1200). Zhu Xi samlet de viktigste tolkningene av teksten og integrerte dem i sitt system for moralsk selvkultur. Joseph A. Adlers oversettelse av Yijing presenterer for første gang Zhu Xis kommentarer i sin helhet på engelsk. Adler analyserer Zhu Xis tolkning av teksten og plasserer den i konteksten av hans helhetlige teoretiske system. Zhu Xi mente at Yijing opprinnelig ble skrevet for spådomsformål, men verket har blitt en betydelig del av den kinesiske filosofiske tradisjonen.
