I "The Painter's Practice" av James Cahill utforskes de kompliserte forholdene som malere i Kina stod overfor, med fokus på betaling og skaperstøtte – et perspektiv som fortsatt er underrepresentert i studiet av østasiatisk kunst. Gjennom bruk av uoffisielle arkivkilder som dagbøker og brev, setter Cahill spørsmålstegn ved det tradisjonelle bildet av den uinteresserte amatørkunstneren, som angivelig ikke bryr seg om materielle belønninger. Dette bildet har vært formet av Kinas litterater, videreført i konvensjonelle biografier, og bekreftet av kunstnerne selv. Hans arbeid avdekker de sosiale og økonomiske kontekstene malerne arbeidet i, og beskriver detaljene rundt hvordan malere i Kina faktisk tjente til livets opphold fra det sekstende århundre og fremover. Ved å vurdere både markedet og atelieret, undersøker Cahill arbeidsforholdene til kunstnere utenfor det keiserlige hoffet, som for eksempel ansettelse av assistenter og bruken av skissebøker og trykk av tidligere kunstnere som inspirasjonskilder for motiver. Dette gir et unikt og fargerikt innblikk i malernes hverdag og praksis.
