Boken "The Severed Head" av Julia Kristeva utforsker kunstneriske fremstillinger av avkuttede hoder fra paleolitikum og frem til i dag, inspirert av en provokativ utstilling ved Louvre som forfatteren har kuratert. Gjennom en grundig analyse av malerier, skulpturer og tegninger, bruker Kristeva sitt velkjente kritiske blikk for å studere hodet både som symbol og metafor, som religiøst objekt og fysisk realitet. Boken videreutvikler et sentralt tema i hennes arbeid – horrorens makt – i tillegg til hvordan ansiktet kan gi en opplevelse av det hellige. Kristeva ser på hodet som et ikon, et objekt og et tenkningspunkt, i jakten på en dypere forståelse av volden og begjæret som driver oss til å kutte av, og i noen tilfeller bevare, slike potente objekter. Hennes studie strekker seg tilbake til 6000 f.Kr., med menneskers tidlige dekorering og tilbedelse av hodeskaller, og fortsetter med Medusa-myten, mandylionen fra Laon (et hellig relikvie der et hellig ansikt vises på et stykke stoff), i tillegg til den bibelske fortellingen om Johannes Døperen og hans motpart.
