I vår forståelse av sosial teori har vi mange fremstillinger av hva ulike forfattere har forsøkt å oppnå som svar på tidligere teorier. Imidlertid har vi begrenset innsikt i de strukturelle aspektene ved disse forsøkene – hvilke rammer de benyttet og tilpasset for å fremføre sine påstander. Dagens sosiale tanker hviler i stor grad på strukturer som er nedarvet fra tidligere generasjoner, strukturer utviklet for å løse problemer som ikke lenger er relevante. I boken 'The True, the Good, and the Beautiful' utforsker John Levi Martin disse strukturer, de påfølgende spenningene og deres bredere betydning for sosiologisk tenkning. Ved å undersøke hvordan tenkere har kartlagt interpersonlige til intrapersonlige strukturer, spor han utviklingen av grunnleggende arkitektonikk i teori, med fokus på en arv fra filosofien på 1700-tallet som ble introdusert i samfunnsvitenskapen på 1800-tallet. Han viser hvordan de strukturelle spenningene som er iboende i disse teoriene er parallell til de som ble håndtert praktisk gjennom konstitusjonelt arbeid.
