'I motsetning til Freud hevder jeg ikke at religion bare er en illusjon og en kilde til nevrose. Tiden har kommet for å anerkjenne, uten frykt for å 'skremme' verken de troende eller de agnostiske, at kristendommens historie har forberedt verden på humanismen.' Slik skriver Julia Kristeva i dette provokative verket som dyktig utfordrer våre inngrodde forestillinger om religion, tro og arbeidet til en anerkjent psykoanalytiker og kritiker. Med dialog og essay analyserer Kristeva vår 'utrolige behov for å tro' – det uunngåelige presset mot tro som, ifølge Kristeva, ligger i hjertet av psyken og samfunnets historie. Hun undersøker livene, teoriene og overbevisningene til personer som hellige Teresa av Ávila, Sigmund Freud, Donald Winnicott, Hannah Arendt og andre, og hun utforsker skjæringspunktet mellom ønsket om Gud og den dunkle sonen der troen befinner seg. Kristeva antyder at mennesker formes av sitt behov for å tro, som starter med våre første forsøk.
