«Tone» er en samarbeidende studie av litterær tone, som ofte anses som en vanskelig og glidende terminologi innen kritikk. Tone er både detaljert og helhetlig; den tilfører teksten følelser, men er så vanskelig å definere at responsene ofte blir vage, som uttrykket 'jeg vet det når jeg ser det.' I «Tone» tar den kooperative forfatterstemmen, representert ved Komiteen for å Undersøke Atmosfære, utgangspunkt i at tone er relasjonell, en del av delte erfaringer snarere enn å tilhøre en enkelt forfatter. Dette perspektivet oppfordrer til en kollektiv praksis. I samarbeid utforsker Komiteen atmosfærene som fremkommer i verk av Nella Larsen, W. G. Sebald, Heike Geissler, Hiroko Oyamada, Mieko Kanai, Bhanu Kapil, Franz Kafka, Renee Gladman og andre, med fokus på politisk irritasjon, behovet for usikre og midlertidige jobber, samt de ensomme gledene av by- og forstads spaserturer. Studiet tar opp ulike spørsmål: Hvordan filtreres tone gjennom oversettelse? Kan en tekst romme følelser?
