Tunisia er et unikt fenomen i den arabiske verden, et område preget av brutal undertrykkelse, humanitære katastrofer og borgerkrig. Arabiske vår begynte og sluttet med Tunisia, som gjennom sin jasminrevolusjon åpnet døren for en fredelig overgang til demokrati. Innen fire korte år klarte tunisierne å vedta en progressiv grunnlov, avholde rettferdige parlamentsvalg og få landets første demokratisk valgte president. Men hva er det som gjør Tunisia til et særskilt tilfelle? I boken 'Tunisia: An Arab Anomaly' undersøker Safwan M. Masri de faktorene som har formet landets enestående erfaring. Han skildrer en historie preget av reformer innen utdanning, religion og kvinners rettigheter, og argumenterer for at frøene til det relativt liberale og demokratiske samfunnet vi ser i dag, ble sådd allerede på midten av 1800-tallet. Masri stiller spørsmål ved om Tunisia bare har unngått de skjebnene som rammet nabolandene, eller om det finnes spesielle kjennetegn som skiller landet fra andre i regionen.
