V. S. Naipaul, anerkjent som en av det 20. århundrets mest fremragende forfattere, har en omfattende bibliografi bestående av over tretti bøker innen både fiksjon og sakprosa. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur for sitt banebrytende arbeid, men er også en av de mest kontroversielle skikkelsene i litteraturen. Før han etablerte seg i England, vokste Naipaul opp i Trinidad i et indisk immigrantsamfunn. Hans beskrivelse av koloniserte folkeslag har ofte blitt kritisert for å være usympatisk, misforstått, rasistisk og sexistisk. Likevel finner mange lesere dype historiske og psykologiske innsikter i hans verk. I boken «V. S. Naipaul’s Journeys» tilbyr Sanjay Krishnan friske perspektiver på det unike ved Naipauls skriving, samt hans mangler, kunstneriske utvikling og komplekse arv. Krishnan anerkjenner de feil og fordommer som har formet Naipauls liv og kunst, men utfordrer samtidig de tradisjonelle dikotomiene som ofte preger diskusjonene om hans verk. Gjennom en grundig analyse leser Krishnan Naipaul som en selvundergravende og selvkritisk forfatter, som engasjerer seg i en dialog omkring egne begrensninger og samfunnsmessige forhold.
