Hvorfor velger enkelte personer fortsatt psykoanalyse – Freuds såkalte samtaleterapi – når det finnes en rekke medisiner som tilbyr raskere lindring av psykisk ubehag? Elisabeth Roudinesco utforsker denne komplekse problemstillingen, der hun framhever det hun beskriver som et 'deprimert samfunn': en epidemisk tilstand av nød som kun adresseres gjennom en stadig større avhengighet av reseptbelagte legemidler. Roudinesco undervurderer ikke effekten av nyere medisiner som Prozac, Zoloft og Viagra i å lindre symptomer på ulike mentale tilstander, men hun argumenterer for at bruken av slike medisiner ikke løser pasienten sine egentlige problemer. Et eksempel er mannen som tar Viagra uten å stille spørsmål ved hvorfor han lider av impotens, og kvinnen som får antidepressiva for å håndtere tapet av en kjær. Gjennom disse eksemplene peker Roudinesco på et samfunn preget av en besettelse av effektivitet og en desperat trang til raske løsninger. Hun hevder at 'samtaleterapi' og farmakologi representerer ikke bare ulike tilnærminger til psykiatri, men også ulike livssyn.
