I 1950-årene, lenge før han ble anerkjent internasjonalt, publiserte Michel Foucault noen få, men betydningsfulle verker. Hans tidlige skrifter om psykologi, psychopathologi og antropologi har ofte blitt avfeid som umodne. Nyoppdagede manuskripter fra midten av 1950-tallet, en periode da Foucault var foreleser ved Universitetet i Lille, vitner imidlertid om viktigheten av det arbeidet filosofen utførte i årene før han startet sitt «arkeologiske» prosjekt med boken 'History of Madness'. Elisabetta Basso presenterer en banebrytende og grundig analyse av Foucaults Lille-manuskripter, som kaster nytt lys over opprinnelsen til hans filosofiske prosjekt. Hun undersøker den epistemologiske stilen og metodologien i disse skriftene, i tillegg til deres filosofiske kontekst og de akademiske nettverkene som Foucault var en del av, med særlig vekt på hans forhold til eksistensiell psykiatri. 'Young Foucault' visker ut grensene mellom biografi og teori, og utforsker transformasjonene i Foucaults tenkning.
