"Come Here to This Gate" er Rory Watermans fjerde diktsamling, og den fremstår som hans mest åpne og uventede verk. Boken er preget av en personlig tilnærming, med både bråkete humor og et vidt spekter av temaer. Den er delt inn i tre deler. Den første delen tar for seg det siste året av livet til hans far, poeten Andrew Waterman, mot en bakgrunn av forsoning, kjærlighet og alkoholrelatert demens, med uttrykk som "dine stillheter var tog som forlot stasjonen". Den andre delen inneholder dikt som åpner ulike porter, eller som er tvunget til å holde seg bak dem. Her utforskes alt fra den faktiske grensen mellom Nord- og Sør-Korea til grensene mellom venner, samt de barrierene som fotografering, minner og valg, både de som ble tatt og de som ikke ble tatt, setter. Den tredje delen omhandler Watermans hjemland, Lincolnshire, og han omskriver flere folkeeventyr til sprudlende, til tider ville ballader for 2020-tallet. Her stilles det spørsmål om hva som skjer når usynlige vesener som imper, spøkelser og en boggart som likner "en dukke forlatt i Tsjernobyl" blir konfrontert med den moderne verden og menneskene som tråkker gjennom den.
