Dr. Gisleson, Buskeruds første fylkeslege, fremstår som en tragisk og skandaløst fascinerende skikkelse i Torgrim Sørnes' verk. Opprinnelig fra Island og med studier fra København, bosatte Gisleson seg i Drammen, hvor han raskt opparbeidet seg et fryktet rykte. Hans relasjoner med lokalbefolkningen var preget av forakt, og hans overordnede viste ham ingen respekt. Pasientene fryktet ham, mens kollegene avskydde ham. Selv de få vennene han hadde, var ikke immun mot baksnakk. Hans liv ble en spiral av alkoholmisbruk, utroskap, svindel, og en rekke rettslige problemer. Ødelagt av sine egne uberegnelige handlinger, giftet han seg til slutt med en 15-åring med begrensede evner, i et forsøk på å berike seg gjennom hennes arv. Da han døde, var det som om hele Buskerud fylke lettet på et sukk av lettelse, en symbolikk på den belastningen hans liv hadde vært for samfunnet rundt ham.
