Da Adolf Hitler var vertskap for Sommer-OL i Berlin i 1936, benyttet han lekene som et virkemiddel for å opprettholde politisk støtte både i Tyskland og internasjonalt for sin hvite supremacistiske verdensanskuelse. I denne prosessen brøt Hitler ned myten om at politikk og sport ikke blandes, og det markerer også den første betydelige bruken av sportswashing: å være vertskap for et sportsstortarrangement for å rense sitt omdømme på verdensscenen. 'The 1936 Berlin Olympics: Race, Power, and Sportswashing' plasserer disse kontroversielle lekene i en lengre politisk kontekst av OL-historien, og analyserer intrigene som førte til at Den internasjonale olympiske komité tildelte disse lekene til Tyskland. I USA førte OL i Berlin til en tumultarisk, men til syvende og sist mislykket, boikottkampanje som avdekket alvorlige bekymringer rundt rasediskriminering i vertslandet. Berlin-lekene fungerte som et høyt profilert prøvested for raseteorier forankret i hvit overlegenhet, som var essensen i nazistenes ideologi.