Retten til å delta i idrett på en rettferdig og trygg måte er anerkjent over hele verden. Tradisjonelt har det vært regler for hvem som kan konkurrere i ulike kategorier, inkludert mann, kvinne, under 18 år og spesifikke vektklasser. Den kvinnelige kategorien har historisk vært forbeholdt biologiske kvinner. I takt med samfunnets endringer innen kjønnsforståelse, blir kjønn nå omtalt som et flytende konsept; man hevder at en persons kjønnsidentitet har større betydning enn biologisk kjønn. Transkvinner, altså personer født som menn, men som identifiserer seg som kvinner, krever retten til å delta i kvinneklassen. Mange idrettsorganisasjoner har, i tråd med retningslinjene fra Den internasjonale olympiske komité (IOC), godtatt denne endringen. Dette fører til at biologiske kvinner konkurrerer mot en spesifikk gruppe biologiske menn—de som identifiserer seg som kvinner. Kvinneidrettsutøvere som ikke blir valgt til lagene eller taper mot en transkvinne har ingen annen kategori å spille i. Kan inkludering av transpersoner sameksistere med rettferdighet, fysisk sikkerhet og integritet i kvinneidretten? Vil denne utviklingen føre til en urettferdig konkurransearena for biologiske kvinner, eller er det mulig å finne en balanse mellom inkludering og rettferdighet?
