I "New Bones Abolition" tar Joy James for seg de som er "tilstrekkelig knust til å vokse nye bein" for å stabilisere våre politiske tradisjoner som fornyer kampen for frihet. Boken reflekterer over politivold, politiske bevegelser, svart feminisme, Erica Garner, Mumia Abu-Jamal, samt omsorgspersoner og medløpere. James analyserer det hun betegner som "den fangede mødre-instinktet", som springer ut av arven fra kolonialisme, kriminelle slaveri og utøvende politiarbeid. Gjennom denne analysen utforsker hun motstandsprosesser og kollektivt opprør som oppstår som respons på krig. Forfatteren anerkjenner en lang rekke kjønnede og ikke-kjønnede frihetskjempere, som, innenfor en rasialisert og økonomisk stratifisert demokrati, transformerer fra tvungne eller konfliktfylte omsorgspersoner til byggherrer av bevegelser. De erkjenner nødvendigheten av å skape frisoner og, til slutt, uunngåeligheten av å bli krigsresistenter som mobiliserer mot folkemord og statlig vold. "New Bones Abolition" vever sammen en fortelling om et historisk komplekst og engasjert folk som søker å dempe statlig vold.
