Abolisjon kan betraktes som en åndelig praksis, en åndelig reise, og en åndelig forpliktelse. Hva innebærer avskaffelse, og hvordan kan vi kollektivt og i improvisert samarbeid oppnå dette som et prosjekt? Å sette søkelys på åndeligheten i avskaffelse innebærer å utforske hvordan både historiske og moderne bevegelser mot slaveri, fengsler, lønnssystemet, utnyttelse av dyr og natur, samt vold basert på rase, kjønn og seksualitet, i tillegg til dødsstraff, krever erkjennelser som har blitt stengt av med vold av vestlig filosofisk og teologisk tankegang. Det handler også om å hevde at de materielle forholdene som vil frembringe avskaffelse nødvendigvis må ta hensyn til svarte, urfolk, queer og transpersoner, feminister, samt funksjonshemmede og andre ikke-konforme grupper, med kraft og iver. 'Abolition and Spirituality' stiller spørsmål ved hva vi kan lære fra avskaffelse av fengsler når det gjelder åndelig praksis, åndelig reise og åndelig forpliktelse. Og hva kan disse elementene understreke om kampen for avskaffelse som et ønsket mål?
