I en tid hvor kommunismens spørsmål igjen er aktuelt, ser vi en økende interesse som dessverre ofte ledsages av en mangel på konkrete politiske perspektiver. Kritiske filosofier blomstrer og sprer seg, men innenfor det akademiske landskapet forblir de ofte adskilt fra de globale problemene som preger krisen i dagens kapitalisme. Dette bidrar igjen til en fragmentering av motstandene som er rettet mot den. I "Communism and Strategy" undersøker Isabelle Garo hvordan man kan gjenopplive alternative tilnærminger som en kollektiv konstruksjon, fundert i virkelige aspirasjoner og kamper. Boken fokuserer på nødvendigheten av å tenke nytt rundt teori, i stedet for å låse emancipatoriske perspektiver til utopiens områder, eller å redusere dem til tom populisme. Garo analyserer hindringene det er for mange av de mest populære radikale teoretikerne i dag, som Badiou og Laclau. Ved å sette disse teoretikerne i sammenheng med Marx og Gramsci, åpner hun for nye måter å forstå motstand og strategi på.
