Symfoni er en av de mest betydningsfulle sjangrene i Ludwig van Beethovens (1770-1827) musikalske virke. De ni symfoniene hans omfatter alle perioder av hans åndelige liv, og det er klart at Beethovens estetiske funn og prestasjoner innen symfonisk genre har hatt en stor påvirkning på hele den europeiske musikalske tradisjonen. Beethovens kraftfulle energi har sikret ham en plass blant de største mestere i verden. Den første symfonien i C-dur, Opus 21, som ble skrevet i 1800, er et høytstående verk som krones av utviklingen av den wienerklassiske instrumentalmusikken fra 1700-tallet, og dens stilistiske trekk. Første symfoni er preget av Haydns sjanger og de orkestrale og tematiske konstruksjonsprinsippene han benyttet. Samtidig tilfører Beethoven sin egen unike stil til musikken i denne symfonien, noe som vil bli forsterket i hans senere verker. Verket inneholder en skjult eksplosivitet, en tendens til dramatikk, som bryter med den klassiske balanserte harmoniske tilstanden og øker distinksjonen.