I Zakarias' tid uttrykte folkene at de befant seg i 'en tid med småting' (Zakarias 4:10). Israel led under persernes styre, og folket var blitt redusert i antall, mens det andre tempelet fremsto som enkelt og uten utsmykking. På bakgrunn av dette har Zakarias noen ganger blitt avvist som passiv og konformistisk, manglende den brennende retorikken og de kraftfulle anklagene som preget profetene Jesaja, Jeremia, Amost og mange andre som kritiserte Guds folks tilstand. I denne kommentaren argumenterer Lessing for at Zakarias står blant de store profetene, men inntar en annen tilnærming. Zakarias er en tekst om gjenoppbygging: gjenoppbygging av Guds lov i nasjonen, gjenoppretting av evangeliets håp, og styrking av folkets tro. Med en tilnærming som er kristologisk, teologisk, historisk og litterær, ser Lessing på Zakarias som en helhet, og sier: 'Zakarias er Guds gave for alle som lever i ruin og ødeleggelse.' Les og bli trøstet av profeten som forutsa Kristi fødsel i Betlehem.
