Kan det virkelig være greit å la barn spise hva de vil? Sove når de vil? Se hva de vil? Hvis barn får full frihet til å ta egne valg, vil de ikke da utvikle skadelige vaner som vil forfølge dem inn i voksenlivet? Er det ikke foreldrenes plikt å sette noen grenser? Hva om en filosofi fra det 20. århundre kan forklare hvorfor denne konvensjonelle visdommen er feil? I "The Sovereign Child" fører Aaron Stupple fakkelen til 'Taking Children Seriously', en bevegelse innen foreldreskap som har som grunnprinsipp at barns grunner, ønsker, følelser og kreativitet fungerer på samme måte som hos voksne – enkelt sagt, at barn er mennesker. Gjennom sine erfaringer som far til fem, ser Stupple nøye på de uunngåelige skadene ved å håndheve regler og de overraskende alternativene som blir tilgjengelige når foreldre aldri gir opp på å behandle barn som om deres grunner for valg betyr like mye som andres.
