Sanjay Subrahmanyam har blitt anerkjent på samme måte som Fernand Braudel og Carlo Ginzburg, for sin introduksjon av en ny historiestil kalt 'connected history'. I motsetning til tradisjonelle tilnærminger, som longue durée eller mikrohistorie, fokuserer han på å knytte sammen ulike kulturer og regioner, og undersøke emner og arkiver som vanligvis behandles isolert. For Subrahmanyam er ikke dette bare et forskningsparadigme, men en form for 'oppositionswissenschaft'—en metode for å bryte de tradisjonelle rammene for historiske objekter. I denne samlingen av essays, hvorav noen er ganske polemiske, utforsker han temaer som Indias identitet som sivilisasjon og vurderer betydningen av litterære ikoner som V. S. Naipaul. 'Connected History' stiller spørsmål ved hva som egentlig definerer et imperium, drøfter vestens oppkomst—som Subrahmanyam beskriver mer som en ide enn et fysisk sted—og analyserer Churchill samt 'Great Man'-teorien. Videre undersøker han møtet mellom verdenslitteraturen og dens diverse uttrykk. Samlingen demonstrerer både bredden av Subrahmanyams interessefelt og kvaliteten på hans skrivekunst.
