Hvordan skal vi forstå frykten og fascinasjonen som skapes av beretningene om utbrudd av smittsomme sykdommer, som ble utbredt etter at HIV ble identifisert, både i vitenskapelige publikasjoner og i mainstream media? Gjentakelsen av spesifikke karakterer, bilder og handlingsforløp – som Pasient Null, superspredere, hotspots og seiglivede mikrober – har skapt en formelaktig narrativ som sirkulerer gjennom media og forsterkes i populærfiksjon og filmer. Den såkalte "utbrudd-narrativet" begynner med identifiseringen av en ny infeksjon, følger den gjennom globale kontaktnett og smitteveier, og avsluttes med den epidemiologiske innsatsen som begrenser spredningen. Priscilla Wald argumenterer for at vi må forstå tiltrekningen og varigheten av utbrudd-narrativet, ettersom historiene vi forteller om sykdomsutbrudd har betydelige konsekvenser. Når disse historiene sprer informasjon, påvirker de overlevelsesrater og smitteveier. De kan forstyrre økonomier og enten fremme eller dempe stigmatiseringen av de som er rammet.
