I denne boken undersøker professor Sauter en form for eskatologi som han omtaler som 'historieteologi', en tilnærming som er sterkt representert av Wolfhart Pannenberg og Juergen Moltmann. Sauter setter denne 'historieteologien' i dialog med Albert Schweitzers 'Konsequente Eschatologie', som forstås som en eskatologi som kun kan tolkes som forventningen om nærliggende hendelser. I tillegg inkluderer han 'radikal eskatologi', som fokuserer på grunnlaget for kristen håp og spørsmålet om hvorfor vi overhodet har rett til å håpe. Ved å trekke på reformatorenes (Luther/Kalvin) forståelse av det bibelske begrepet 'løfte', definerer han eskatologiens oppgave som å fastslå forholdet mellom rettferdiggjørelse og håp, samt forholdet mellom Guds løfte og vår fremtid. Alle kristne er kalt til å 'gi en redegjørelse for det håp som er i dere' (1 Pet. 3:15). Spørsmålet er om dette 'håpet' bare finnes i oss, eller om det også er blant oss. En grundig fortolkning av denne setningen fra alle perspektiver ville vært en oppgave i seg selv.