Denne innovative boken tar for seg den estetiske dimensjonen ved utdanning. Tyson E. Lewis går utover pedagogikkens kunst eller kunstforståelse og argumenterer for at undervisning og læring i seg selv er estetiske fremføringer. I tråd med Jacques Rancière, som nylig har hevdet at det er en iboende forbindelse mellom estetikk og politikk, diskuterer Lewis hvordan begge områder utfordrer vanlige oppfatninger av hvem som kan ytre seg og tenke. I denne boken utvider Lewis Rancière sin generelle tese for å undersøke at det ikke bare finnes en estetikk innen politikken, men også en estetikk knyttet til utdanning. Spesielt fokuserer Lewis' analyse på flere sentrale spørsmål: Hvilke muligheter og begrensninger ligger i å sammenligne lærere med kunstnere, samt utdanning med spesifikke estetiske former? Hva er forholdet mellom demokrati og estetiske sansinger? For å besvare disse spørsmålene stiller Lewis Rancière sitt arbeid om universell undervisning, demokrati og estetikk opp mot Paulo Freires kritiske perspektiver. Boten gir derfor et dypere innblikk i hvordan estetikk kan påvirke utdanningsfeltet og i hvilken grad det kan frigjøre potensialet i både læring og undervisning.
