Den 10. januar 1936 la poeten, skuespilleren og dramateoretikeren Antonin Artaud ut på en reise til Mexico, som skulle ta ham fra gatene, kafeene og forelesningssalene i Mexico by til de fjerne fjellene i Sierra Tarahumara. Denne reisen varte kun i ti måneder, hvorav de siste seks til åtte ukene ble tilbrakt blant Tarahumara-folket (Rarúmuri), men den markerte et avgjørende vendepunkt i hans liv. Artaud forlot ikke bare Europa; han flyktet fra det. 'Jeg kom til Mexico for å unnslippe den europeiske sivilisasjonen... Jeg håpet å finne en vital form for kultur.' Den livsnødvendige kulturelle formen han søkte, var én hvor individuelle og kollektive atferder var forankret i jorden, der religionens ritualer forsterket båndet mellom menneskelivene, jorden og solen. Men Artauds søken etter en vital kultur skulle ikke bli enkel. Hans tilnærming til urfolkskulturen krevde først et intenst og intrikat arbeid innen estetikk, religion, politikk og filosofi.
