I "Love Prodigal" tar Traci Brimhall leserne med på en følsom reise gjennom livets sårbarheter, hvor hjertet, traumer og kroniske smerter spinner sine egne historier. Boken utforsker hvordan styrken finnes i naturens skjønnhet, morskjærlighet, lengsel og nye romantiske bånd. Brimhall, med sitt skarpe blikk på seg selv og de utfordringene hun står overfor, skildrer en livssituasjon preget av oppbrudd. Mens hun sørger over en skilsmisse og en ny diagnose, får leseren ta del i de gjentagende syklusene av tap, hjertesorg, familiære traumer og helseproblemer. Det finnes et instinktivt ønske om å koble ut og bli følelsesmessig numb, men som Brimhall tydeliggjør, er smerte også en gave—den vakre sårbarheten som følger med å føle. I dialog med storheter som Da Vinci, Shakespeare og Bachelard, veves bildet av fenikken inn i tekstene og fremkaller metaforen om gjenfødelse; et liv med uendelige muligheter, men også en ensom reise. Brimhall avviser en simpel oppfatning av gjenfødelse, og søker i stedet den langsomme, rotete og ufullkomne helingsprosessen. Når kroppen blir et sted hvor poeten verken kan leve eller flykte, finner hun styrken i naturens skjønnhet, i morskapet, i lengselen, i nye kjærlighetsforhold og i 'tusen små gleder'.
