I boken 'Obit' utforsker forfatteren Victoria Chang sin dype sorg etter tapet av sin mor. Etter morens bortgang, nektet hun å skrive elegier. I stedet kanter hun sin sorg gjennom en intens periode på to uker, der hun skaper et mangfold av poetiske nekrologer for alt hun har mistet i livet. Gjennom disse diktene formidler Chang hvordan minner kommer til liv etter tapet av noen kjære og hvordan de begynner å gå igjen blant oss. 'Obit' reinventerer formatet for avisnekrologer, og setter fokus både på det som er tapt ('høflighet', 'språk', 'fremtiden', 'mors blå kjole') og den kulturelle innvirkningen av død på de som lever videre. Mens elegier forsøker å forlenger minnet om de døde, uttrykker en nekrolog sorgen over tapet, og kjærligheten til de som ikke lenger er blant oss blir en kilde til selvuttrykking. I denne uredd og lyriske boken konfronterer Chang sin egen sorg og skaper et kraftfullt vitnesbyrd for de som lever videre. Når du mister noen du elsker, stopper ikke verden opp for å la deg sørge.
