I Copsford, gir Walter J. C. Murray et unikt innblikk i livet hans som ung mann som søker et enklere liv bort fra byens kjas og mas. Tidlig på 1920-tallet, overbeviste han en bonde i Sussex om å leie ut en forlatt hytte som lå alene på en høyde. Denne hytta manglet både innlagt vann og strøm, og mange av vinduene var knust. Omgivelsene var møkkete, mørke og infisert med rotter. Med mot og pågangsmot begynte Murray å gjøre hytta beboelig ved å kjøpe en kost og bøtte i landsbyen, og han jaget rottene på flukt. Han fikk også tak i noen enkle møbler for å innrede sitt nye hjem. Den lokale postmannen skaffet ham en hund som ble hans trofaste følgesvenn, og sammen begynte de å utforske det naturskjønne området rundt Copsford. Murray levde av å samle, tørke og selge urter han fant i nærområdet; som agrimony, kløver og melkeklokke. Gjennom denne prosessen utviklet han en dypere forståelse for det lokale dyrelivet og de ulike plantene. Selv om livet var hardt, supplerte han inntekten sin med sporadisk journalistikk, og i denne perioden møtte han sin fremtidige kone, som han omtaler som Musikkmesterinnen. Sammen skulle de senere grunnlegge en skole. Copsford er en bemerkelsesverdig bok som lett kan sammenlignes med Thoreaus Walden; den gjenspeiler Murray's intense tilknytning til stedet han kalte hjem.
