Perioden rundt 1200-1600 var preget av både oppnåelser og tilbakegang av den anglo-normanniske kolonien i Irland. I løpet av denne tiden skjedde det en omforming av den gæliske eliteidentiteten, Reformasjonen, samt en gjeninnsettelse av engelsk kontroll som førte til ulike planteringsprosjekter, som brakte nye mennesker og ideer til øya. Denne samlingen belyser kompleksitetene og utfordringene knyttet til identitet og de kulturelle praksisene som ble brukt for å uttrykke og underbygge disse i denne avgjørende perioden. Den spenner fra mikro-nivået og det personlige, til makro-nivået med fremveksten av nasjonal identitet. Forfatterne undersøker hvor mye identitetene i Irland hadde en relasjonell karakter, der følelser av tilhørighet ble konstruert gjennom samhandling med andre. De analyserer hvordan fortidens makt, i både utforming og stabilisering av identitetsformuleringer, er tydelig i måtene grupper bevisst fremkalte sine egne historier og forbindelser til steder, for å bekrefte og styrke identitet og solidaritet. Kulturelle praksiser kunne bli naturlige og en del av det sosiale landskapet.
