«Ambassadors of Social Progress» utforsker hvordan blinde aktivister fra Sovjetunionen og Øst-Europa trådte inn i den internasjonale funksjonshemmedes bevegelsen etter krigen, og hvordan de påvirket innholdet og retningen i denne bevegelsen. Maria Cristina Galmarini viser at det internasjonale arbeidet til sosialistiske blinde aktivister ble preget av de større politiske omstendighetene under den kalde krigen, noe som i mange henseender representerte en konkurranse med Vesten der Østen kunne skinne. Denne studien avdekker imidlertid at sosialistisk blindepolitikk ikke bare handlet om propaganda. Da sosialistiske aktivister ble en del av den internasjonale blinde bevegelsen, skapte de en utveksling av erfaringer som hadde dype konsekvenser for alle involverte. Den internasjonale bevegelsen for blinde bidro ikke bare til å transformere globalt velferd for funksjonshemmede fra filantropi til selvhevdelse, men den ga også aktivister fra Øst-Europa og Sovjetunionen en ny verktøykasse med ideer og teknologier for å styrke sine egne nasjonale bevegelser. Gjennom en grundig analyse av samspillet mellom funksjonshemming og politikk, viser «Ambassadors of Social Progress» hvordan disse aktivistenes innsats formet fremtiden for funksjonshemmedes rettigheter og stemmer.
