Dreams, Visions, and Spiritual Authority in Merovingian Gaul

I tidlig middelalder ble drømmer og visjoner betraktet som en kilde til guddommelig informasjon om det kristne liv og livet etter døden. Det eksisterte imidlertid ingen enighet om hvorvidt alle kristne, eller kun en åndelig elite, hadde rett til å ha en slik forbindelse med det overnaturlige. Isabel Moreira tar oss med på en reise gjennom et samfunn som prøver å forstå og forhandle om sine religiøse opplevelser, basert på et rikt mangfold av kilder som historiske tekster, hagiografier, asketisk litteratur og drømmer fra hellige steder. Ved å analysere de skiftende holdningene til drømmer og visjonære opplevelser fra sen antikk, når kirkens hierarki så på legfolk som drømmere som en trussel mot sin egen åndelige autoritet, gir Moreira en grundig innsikt i hvordan presteskapet i løpet av Merovinger-perioden gradvis kom til å akseptere visjoner fra vanlige mennesker – bønder, kvinner og barn – som autentiske. Litteraturen om drømmer og beretninger om visjonære opplevelser påvirket i høy grad alle aspekter av middelalderkulturen.