I boken "Drunk on Genocide" av Edward B. Westermann utforskes hvordan alkohol og festligheter blant SS og politiet under det tredje riket ble en vanlig del av ydmykelsesritualer i leire, ghettoer og drapsmarker i Øst-Europa. Westermann benytter seg av et bredt spekter av nyoppdagede kilder for å undersøke hvordan alkoholkonsum fungerte som både en bokstavelig og metaforisk smøremiddel for massemord. Alkohol lettet 'performativ maskulinitet', som var uttrykkelig knyttet til fysisk eller seksuell vold. De berusede seansene strakte seg fra møter blant toppnazister til vanlige soldater som feiret på gravsteder for sine ofre. Westermann argumenterer for at, i motsetning til den vanlige forestillingen om SS og politiet som kalde drapsmenn, var de faktisk beruset av selve drapshandlingen. "Drunk on Genocide" fremhever skjæringspunktene mellom maskulinitet, festritualer, seksuell vold og massemord for å avdekke alkohols rolle i disse grufulle hendelsene.
