I boken 'Eating Beauty' tar Ann W. Astell leseren med på en fascinerende reise inn i den gåtefulle sammenhengen mellom naturlig og kunstnerisk skjønnhet. Astell stiller dype teo-estetiske spørsmål knyttet til Eukaristien og dens relasjon til skjønnhet, kunst og opplevelsen av å spise. Hun utforsker hvordan begrepet 'å spise skjønnhet' kan oppleves som destruktivt – som en referanse til graven og helvetets fordervende munn. Men i kontrast til dette, peker Astell på Eukaristien som en transformativ opplevelse der den troende som inntar oblaten, faktisk blir innlemmet i Kristus og dermed forvandles til skjønnhet selv. I denne sammenhengen framhever hun hvordan Eukaristien skaper et helt livssyn, preget av dygd og kunstnerisk uttrykk, som beriker menneskets åndelige erfaring.
