Til tross for at imperier har hatt en betydelig innvirkning på den politiske utviklingen av nesten alle stater i den moderne verden, har 'imperialisme' vært et tema som ikke har fått mye oppmerksomhet i den akademiske litteraturen. I boken 'Empires' søker Michael Doyle å belyse det imperiale fenomenet og fastslå dets viktighet som tema innen studiet av verdenspolitikkens teori. Doyle definerer imperier som forhold preget av effektiv politisk kontroll som utøves av visse politiske samfunn—de såkalte metropolene—over andre politiske samfunn, kalt periferi. For å forklare fødselen, livets gang og død av imperier, begynner han med en oversikt over og en kritikk av de ledende teoriene om imperialisme. Han supplerer den teoretiske analysen med historiske beskrivelser, og undersøker episoder fra imperienes livssyklus både i den klassiske og moderne verden, med særlig fokus på 1800-tallets kappløp om Afrika. Doyle beskriver inngående den langsomme innviklingen av de perifere samfunnene langs Nilen.
