Boken 'Free Culture and the City' undersøker hvordan og hvorfor fri programvare har spredt seg utover miljøene til hackere og programvareutviklere, og blitt grunnlaget for en urban bevegelse som nå anerkjennes av akademikere som en modell for etterligning. På slutten av 1990-tallet omfavnet digitale aktivister en filosofi rundt fri programvare og 'fri kultur' for å ta kontroll over byene sine og hverdagslivene. Fri kultur, som tidligere var knyttet til den digitale sfæren, ble frigjort og brukt til å gjenerobre og omforme byen. I Madrid var effektene dramatiske. Vanlige syn i byen forvandlet seg idet nedlagte industrianlegg ble omgjort til autonome sosiale sentre, urbane frukthager, guerillabyggeplasser eller fellesskaps hacklabber. Ved å trekke på to tiår med etnografisk og historisk arbeid med frikulturelle kollektiver i Madrid, viser 'Free Culture and the City' hvordan, i sin overgang fra det digitale til det urbane, praksisen med å frigjøre kultur krevde mobilisering av og allianser mellom offentlige kunstsentra og nabolag.
