I boken «Lawmaking under Pressure» undersøker Giovanni Mantilla opprinnelsen til og utviklingen av internasjonale humanitære traktater som nå regulerer interne væpnede konflikter. Helt fram til det 20. århundre tillot stater ufattelig vold som et akseptabelt resultat av indre konflikter. Hva ligger bak at statene har skapt internasjonale lover for å kontrollere slike konflikter? Hvilke faktorer førte til at de i tillegg kom til å kompromittere sin nasjonale sikkerhet ved å akseptere disse internasjonale humanitære begrensningene? Mantilla belyser hvorfor disse reglene ble utformet under usannsynlige omstendigheter, som da europeiske imperier begynte å kollapse, frihetskjempere dukket opp, og frykten for kommunistiske opprør spredte seg. Gjennom en grundig analyse av den globale politikken og de diplomatiske dynamikkene som førte fram til etableringen av slike lover, spesielt under den diplomatiske konferansen i 1949 som reviderte Genève-konvensjonene, viser Mantilla hvordan de fleste nasjoner den gang støttet lovgivning som forpliktet stater og opprørere til humane prinsipper for krigføring og til å unngå avskyelige grusomheter.
