"Monuments for Posterity" utfordrer den vanlige oppfatningen om at stalinistiske monumenter ble konstruert kun med en umiddelbar, propagandistisk hensikt. I stedet argumenteres det for at disse monumentene ble utformet for å minnes nåtiden for en forestilt ettertid. I denne sammenhengen, til tross for at det stalinistiske regimet gjennomførte sitt monumentbyggingsprogram med en unik nådeløshet og i en uforutsett stor skala, var det i stor grad i tråd med transnasjonale trender innen monumentbygging fra perioden og de underliggende kulturelle dynamikkene. Ved å integrere tilnærminger fra kulturell historie, kunstkritikk og minnestudier, samt tidligere uutnyttede arkivmaterialer, undersøker Antony Kalashnikov opprinnelsen og implementeringen av det stalinistiske monumentbyggingsprogrammet fra perspektivet om å 'immortaliseres i hukommelsen' av denne epoken. Han analyserer hvordan dette målet påvirket designet og utformingen av de stalinistiske monumentene, hvilke kulturelle faktorer som utløste det plutselige og sterke ønsket om å bli husket, og mer.
