Hvordan klarer enkelte nasjonalsekvasjonskampanjer å nå den globale dagsordenen, mens andre forblir usynlige? Philip Roeder utforsker hvilke prosjekter for nye nasjonalstater som kan skape uro i eksisterende staters politikk. Nasjonal secesjon har blitt forklart gjennom identiteter, klager, grådighet og muligheter. Roeder argumenterer for at den avgjørende faktoren i de fleste nasjonalsekvasjonskampanjer er evnen til å koordinere befolkningens forventninger rundt et felles mål — slik at uavhengighet fremstår som det eneste levedyktige alternativet. Forfatteren viser hvordan de mest kjente nasjonalsekvasjonskampanjene ofte har ført til at ledere av splittede grupper påtar seg den viktige oppgaven med å fremme et troverdig og realistisk prosjekt for en nasjonalstat. Slike kampanjer er mest sannsynlig å tiltrekke seg oppmerksomhet i hovedstedene til de store maktene som har kontroll over adgangen til det internasjonale samfunnet, og til å bringe frem konfliktene mellom kampanjene og deres sentrale regjeringer.
