Boken «Ovid's Tragic Heroines» gir en dypere forståelse av hvordan Ovid innarbeider greske sjangerkoder i sine skildringer av de tragiske heltinnene Phaedra og Medea. Den presenterer et nytt perspektiv på den romerske poetens vedvarende interesse for disse to karakterene og de paradigmer de representerer. Ovid portretterer disse attiske tragiske heltinnene som symboler på ulike lidenskaper, definert av deres spesifikke kjønn og sjangeropprinnelse. Deres kamp for å bli forstått, samt de påfølgende straffene de utsettes for, konstrueres som en konsekvens av deres feminine 'natur' og preges av en 'tragisk' sjanger. I kontrast får Ovids maskuline poetiske stemme fritt spillerom til å veksle mellom og leke med poetiske muligheter. Jessica A. Westerhold analyserer utvalgte passasjer fra verkene «Ars Amatoria», «Heroides» og «Metamorphoses», hvor hun bygger videre på eksisterende forskning. Hennes analyse fremhever den dynamiske naturen til sjangerkategorier og koder i Ovids poesi, med særlig fokus på samspillet mellom elegi og epikk.
