Boken "Soviet Samizdat" utforsker opprinnelsen og utviklingen av samizdat, en av de mest betydningsfulle og karakteristiske fenomenene i den sene sovjetiske æra. Dette uformelle systemet for produksjon og deling av tekster ble en viktig plattform for ytringsfrihet. Gjennom omfattende forskning på undergrunnsmagasiner, bulletiner, kunsthefter og andre periodiske publikasjoner produsert i Sovjetunionen fra midten av 1950-tallet til midten av 1980-tallet, analyserer Ann Komaromi hvordan samizdat bidro til å skape nye former for forestillinger om samfunn blant sovjetiske borgere. Mens dissens ofte har blitt avfeid som et fenomen for de få eller ansett som ubetydelig grunnet lite synlig påvirkning på det sovjetiske regimet, utfordrer Komaromi disse oppfatningene. Hun viser hvordan den forestillingen om seg selv og fellesskapet som samizdat muliggjorde, kunne være en kraftfull sosial drivkraft. Hun forklarer også hvorfor deltakerne i samizdat-kulturen ofte søkte å skille mellom 'politiske' og 'kulturelle' former for samizdat. Hennes studie gir en kontroversiell og omfattende definisjon av alle former for samizdat sett i lys av sannhetens rolle.
