Boken "Stalin's Final Films" utforsker en ofte oversett periode i historien til sovjetisk kino, og gir nytt liv til en gruppe filmer som lenge har blitt ansett som døde og som kulminasjonen av stalinismen. Til tross for at filmcensuren nådde sitt høydepunkt i denne perioden, opplevde filmvisningene samtidig et rekordhøyt nivå, noe som viser at det sovjetiske publikummet stemte med sine billetter og viste en tydelig preferanse for en populær etterkrigskino. Claire Knight analyserer spenningene mellom offisiell ideologi og publikumsengasjement, samt mellom utdanning og underholdning, som disse populære filmene bygget på, sammen med de økonomiske hensynene som formet og begrenset dem. Hun undersøker hvordan det sovjetiske regimet brukte filmer for å ta opp de store utfordringene landet stod overfor etter den store patriotiske krigen (andre verdenskrig). Boken viser hvordan krigsdramaer, spionthrillere, stalin-epos og landsbygds-komedier ble mobilisert for å konsolidere et offisielt narrativ om krigen, gjenopprette stalinistisk ortodoksi og dramatisere gjenoppbyggingen av et sosialistisk samfunn.
