Mellom 1880 og 1920 opplevde Chicago en bemerkelsesverdig vekst i innvandringen fra Sverige, samtidig som byen selv gjennomgikk en betydelig utvikling. I denne perioden endret den svenske befolkningen i Chicago seg fra å være konsentrert i tre sentrale etniske enklaver til å spre seg over ulike nabolag i byen. Etter hvert som svenskerne flyttet til nye områder, utviklet den tidlige enklavekulturen seg til et mer mangfoldig mønster av svensk bosetning. Livet i de nye nabolagene blomstrte, ettersom innvandrerne etablerte forskjellige etniske kirker og skapte meningsfulle sosiale bånd, noe som førte til dannelsen av en kompleks svensk-amerikansk identitet, hvor de kombinerte sin svenske arv med de nye urbane realitetene. Chicago hadde en dyp innvirkning på svenskenes liv, noe som påvirket hvilke typer jobber de fikk, hvilke mennesker de kom i kontakt med, og hvor nabolagene deres lå. Disse immigrantene var kreative sjeler, og de formet også sin urbane opplevelse på unike måter.
