I boken "The Counterhuman Imaginary" undersøker Laura Brown hvordan det eksisterer et ikke-menneskelig perspektiv innenfor XVIII-århundres britisk litteratur, som står i kontrast til de etablerte menneskelige kulturelle forestillingene. Hun hevder at ved siden av de historiske, sosiale og institusjonelle strukturene som preger menneskelige realiteter, finnes det en annen virkelighet som gir gjenklang i litteraturen: et alternativt rom der menneskelig forståelse setter begrensninger. Gjennom inngående analyser av verk av forfattere som Daniel Defoe, Jonathan Swift og Alexander Pope, samt tekster som tar for seg agens i livløse gjenstander som mynter og vogner, og poesi relatert til jordskjelvet i Lisboa i 1755, utforsker Brown hvordan naturfenomener, dyr og til og med begrepet kjærlighet former menneskelig kreativitet, subjektivitet og vår historie. Hennes arbeid spenner over litteraturteori, dyrestudier, ny materialisme og økokritikk, og kaster lys over forbindelsene mellom menneskelig og ikke-menneskelig tilstedeværelse, som viser seg å være uløselig sammenvevde.
