I "The Dissonance of Democracy" argumenterer Susan Bickford for at selv om samspillet mellom delt tale i politisk handling har fått mye teoretisk oppmerksomhet, har det vært altfor lite fokus på lyttepraksisen i politisk interaksjon. Bickford mener at selv i en formelt demokratisk stat, skjer politisk handling i en kontekst preget av konflikt og ulikhet. Dermed skiller den delte talen av medborgerskap seg betydelig fra samtaler blant venner. Ifølge Bickford krever demokratisk politikk en spesiell oppmerksomhet, en oppmerksomhet som ikke er basert på omsorg eller vennskap. Hun hevder at å analysere spesifikt politisk lytting er avgjørende for utviklingen av demokratisk teori, samt for å forestille seg demokratiske praksiser i det moderne samfunnet. Bickfords analyse bygger på arbeidet til Aristoteles og Hannah Arendt for å fastslå den konfliktfylte og stridbare karakteren ved politikk. For å undersøke de sosiale kreftene som avleder oppmerksomhet fra bestemte stemmer, mobiliserer Bickford moderne feministisk teori.
