Hva er rollen til overlevendes vitnesbyrd i minnet om Holocaust? I dag anses slike beretninger som blant de mest gripende og betydningsfulle historiske kildene vi har, men dette har ikke alltid vært tilfellet. I "The Era of the Witness" tar Annette Wieviorka et dypdykk inn i denne komplekse problemstillingen, med en skarp og tankevekkende tilnærming til kulturell og intellektuell historie. Hun analyserer betingelsene som har ligget til grunn for produksjonen av overlevendes vitnesbyrd, hvordan disse har blitt mottatt gjennom tidene, og hvordan vitnesbyrdene har påvirket utformingen av historie og kollektiv hukommelse. Wieviorka identifiserer tre påfølgende faser i utviklingen av rollene og bildene av Holocaust-vitnet. Den første fasen kjennetegnes av de vitnesbyrdene som ble etterlatt av de som ikke overlevde Holocaust, men som likevel klarte å dokumentere sine opplevelser. Den andre, mest betydningsfulle fasen, er sentrert rundt Eichmann-rettssaken, som for Wieviorka markerer øyeblikket (1961–1962) da en bred kulturell døvhet begynte å avta.
