I en tid preget av en utbredt bekjennelseskultur og en revolusjon innen nettbasert kommunikasjon, har bokhandlere blitt oversvømmet av autobiografier og biografier, noe som har ført til en enestående mengde personlig eksponering. Mens spaltister og kritikere påpeker at vi lever i en tid for memoarer, får livshistorier stadig større oppmerksomhet innen en rekke akademiske og profesjonelle disipliner som antropologi, historie, journalistikk, medisin, psykologi og litteraturstudier. Livene våre blir i økende grad utstilt offentlig, men de etiske problemene knyttet til hvordan slike avsløringer presenteres, har i stor grad blitt forsømt. Hvordan kan livsbeskrivelser gjøre godt, og hvilken skade kan de påføre? De elleve essayene i denne samlingen undersøker nettopp disse spørsmålene. Selv om fokuset i hovedsak ligger på autobiografi og biografi, er funnene relevante for all 'livsskriving' – en klasse litteratur der individer deler sine livshistorier. Essaysamlingen dekker forskjellige former, inkludert casestudier, dagbøker, etnografier, intervjuer og profiler. Denne boken inviterer leserne til å reflektere over de komplekse og ofte motstridende spørsmålene knyttet til livsfortellingene vi deler.
