I "The Fleeting Promise of Art" tar Peter Uwe Hohendahl for seg Theodor Adornos estetiske teori med et friskt perspektiv, og viser hvordan denne teorien fremstår i dagens kulturelle debatter. Når boken først ble publisert i 1970, og senere oversatt til engelsk på 1980-tallet, var konteksten en annen enn den vi ser i dag. Hohendahl undersøker hvordan Adornos tanker om kunstens skjebne i et senkapitalistisk samfunn fortsatt har betydning. Gjennom en grundig lesning av Adornos verker avdekker han spørsmål og argumenter som er mer relevante i vår tid enn noensinne. Til tross for Adornos bekymringer har hans estetiske perspektiver blitt møtt med både mistro og likegyldighet. Denne motstanden kan delvis forklares med en manglende kjennskap til den tyske dialektiske tradisjonen i Nord-Amerika. Hohendahl argumenterer for at dagens debatt omkring estetikk er mer nyansert enn før og gir leseren en dypere forståelse av Adornos betydning og innflytelse.
